Dyptrykk
Dyptrykk er en fellesbetegnelse på trykketeknikker hvor trykkeplaten bearbeides ved å lage fordypninger i platen som trykkfargen legges i. Ved trykking kjøres trykkeplaten og papiret gjennom en presse som presser papiret ned i fordypningene og påføres farge. Fordypninger kan blant annet lages ved å risse direkte i platen med et skarpt verktøy (koldnål), eller ved å etse fordypninger i platen.
Ved etsning legges det på en syrefast grunning og streker risses i denne. Ved etsning av platen etses det bare der grunningen er brutt av linjer. For å farge flater med streketsninger må en skravere områder. Etseteknikken akvatint gjør det mulig å etse jevnere fargetoner over en flate ved hjelp av halvtoneprinsippet.
Halvtoneprinsippet
Halvtoner er en måte å representere fargetoner mellom ytterpunktene hvitt og svart (for gråtoner) med fargene hvitt og svart. Ofte er dette kjent som rastrering. Fargeflaten bygges opp av fargede punkter hvor størrelsen på punktet definerer tonen. Et hvitt punkt har ingen farge og for et svart punkt er hele punktet farget. Fargetonene mellom disse er gitt ved hvor stort område av punktet som er farget. Hjernen behandler og tolker punktinformasjonen og lar oss på litt avstand se sammenhengende fargeflater. Går vi nærmere vil imidlertid punktene bli mer og mer fremtredende. Bildene nedenfor illustrerer dette.
I det første av bildene, fremstår ikke halvtonepunktene særlig tydelig. Lener vi oss litt tilbake vil bildet fremstå som ganske jevnt tonet. Det neste bildet er forstørret og det ujevne halvtonemønsteret begynner å synes. På det siste bildet sees halvtonepunktene ganske tydelig.
Tradisjonell akvatint
Akvatint er en teknikk for å etse punktfordypninger i platen. Fordypningenes dybde/størrelse bestemmer mengden farge den kan holde, og dermed tonen for punktet. Teknikken benytter tradisjonelt forstøvet harpiks som legges på platen. Dette gjøres i et akvatintskap hvor støvet virvles opp i luften og faller ned på platen. Platen varmes så opp slik at støvet smelter og fester seg til platen. Nå er platen dekket av harpikspartikler som er syrefast, og det er masse små hull mellom partiklene hvor syren kan etse platen.
Figuren til høyre viser trykkeplaten sett fra siden, gjennom de ulike stadier av prosessen.
- Harpiksstøv er lagt på platen.
- Harpiksen er smeltet fast i platen med hull mellom partiklene.
- Områder som ikke skal farges dekkes med grunning/stop-out og platen etses. Etsetiden bestemmer dybden som etses.
- Områder som ikke skal etses dypere, dekkes med grunning. Platen etses igjen for områder med dypere fargetoner.
- Tilsvarende grunnes og etses det videre for alle fargetoner som ønskes.
- Platen med grunning og harpiks fjernet, innsatt med farge i fordypningene og klar til trykking.
Melisakvatint
Harpiksstøvet som tradisjonelt brukes i akvatint er svært helseskadelig å puste inn. I tillegg er det ganske eksplosivt. Det jobbes stadig mer med å utvikle mindre helseskadelige midler for trykking.
Akvatintteknikken jeg bruker er utviklet av Andrew Baldwin, og benytter melis som er harmløst å puste inn. Melis vil ikke feste seg direkte til trykkeplaten, så fremgangsmåten er forskjellig fra harpiksakvatinten. Baldwin har utviklet sin egen non-tox grunning Baldwins Intaglio Ground (BIG). Denne er myk, men kan herdes til en hard grunning.
Trykkeplaten settes inn med grunning. Deretter legges melis på platen. Dette gjøres også ved å virvle opp melis i luften slik at det faller jevnt over platen. Melispartiklene vil så synke ned i den myke grunningen. Når dette har skjedd, herdes grunningen, og melispartiklene kan enkelt vaskes vekk med varmt vann. Dette etterlater en plate med masse fine hull i grunningen som det kan etses gjennom.
Metoden gir også mindre hull enn harpiksmetoden, noe som gir en bedre oppløsning på halvtonepunktene. Dette vil si at toneverdiene blir de samme som for tilsvarende punkter i harpiksmetoden, men en kan gå nærmere på bildet før en ser punktene.
Figuren til høyre viser platen sett fra siden gjennom de ulike stadier.
- Platen grunnes med BIG.
- Melispartikler legges på.
- Melis har sunket ned i grunningen som deretter herdes.
- Melispartiklene vaskes vekk og en sitter igjen med hull i grunningen.
Platen gjennomgår deretter den samme prosess med maskering og etsning tilsvarende som for harpiksmetoden (punkt 4, 5 og 6 over).
